paprika (Capsicum annuum): stellguide

Slik steller du paprika

Vanning

Paprika (Capsicum annuum) liker jevnt fuktig jord, men ikke vannmettet jord. Vann når de øverste 2-3 cm av jorda er tørr, og la overskuddsvann renne fritt ut av potten. Varme planter drikker mer, så vanningen bør økes i lyse, varme perioder og reduseres om vinteren. Unngå å la jorda tørke helt ut mellom vanningene, for da kan blomster og frukt falle av.

Trenger den vann i dag?

Stikk en finger 2-3 cm ned i jorda. Hvis den føles tørr og løs, er det tid for vann. Er den fortsatt fuktig, vent en dag til. Du kan også løfte potten: en lett pott betyr at den trenger vann, mens en tung pott er fortsatt god.

Vann ved roten, ikke over bladene, og gjerne tidlig på dagen så jorda har tid til å tørke litt i løpet av dagen. Bruk romtemperert vann når det er mulig, da får røttene det bedre.

Overvanning

Paprika har en tynn og følsom rotstruktur som raskt skades i vannmettet jord. Røttene trenger luft for å fungere, og når jorda holder seg våt for lenge, begynner de å råtne. Paprika er spesielt utsatt om den står i tung jord eller i en potte uten drenering.

Symptomer: Gule blad som faller av, bløte stengler ved jordlinjen, en vond lukt fra jorda og plantens visne utseende til tross for fuktig jord.

Løsninger: Slutt å vanne og la jorda tørke litt opp. Sjekk røttene: fjern bløte, brune røtter med rene saks. Plant om i ny, tørr jord med god drenering, i en potte med hull i bunnen.

For lite vann

Paprika har relativt grunne røtter og store blad som mister mye vann i varme og sol. Når jorda tørker helt ut, slutter planten å produsere blomster og frukt for å spare vann. Gjentatt tørke svekker planten varig.

Symptomer: Slappe, hengende blad som kan bli brune i kantene, tørr og sammentrukket jord som trekker seg fra potteveggen, og blomster eller små frukter som faller av.

Løsninger: Vann grundig med romtemperert vann til vannet renner ut i bunnen. Om jorda har blitt helt tørr og hard, bløtlegg potten i vann i 15-20 minutter. Øk vanningsfrekvensen i varme perioder og følg med på jorda daglig i sommerhalvåret.

Sollys

Paprika er en solelsker fra varme, subtropiske strøk og trenger mye lys for å blomstre og sette frukt. Jo mer sol den får, desto sterkere blir smaken og desto flere frukter blir det. Bladene skal se friske og mørkegrønne ut; blekt eller strekkende vekst betyr for lite lys.

Ideelt: Full sol · 6-8 timer direkte sol per dag
Tåler: Full sol, Halvskygge, Lyst, indirekte lys
Beste plass i rommet: I vinduet
Kunstig lys: Plantelys med full spekter LED-lys kan gi god vekst om vinteren eller i mørke rom. Hold lampen 15-30 cm over planten og kjør den 12-14 timer i døgnet. Løft lyset etter hvert som planten vokser.

For lite lys

Paprika trenger høy lysintensitet for å bygge opp energi til blomstring og fruktsetting. I skygge strekker planten seg mot lyset og bruker energien på stengler i stedet for frukt. Den blir da svak og utvikler få eller ingen paprika.

Symptomer: Lange, tynne og bleke stengler, store avstander mellom bladene, få eller ingen blomster, og blad som blir gule eller faller av.

Løsninger: Flytt planten til det lyseste vinduet, helst et sørvendt. Vurder et plantelys i tillegg om vinteren. Roter potten en kvart omdreining hver uke så hele planten får lys.

For mye sol

Selv om paprika elsker sol, kan den få skader fra svært intens middagssol i varme somre, særlig hvis den er vant til skygge eller er nyplantet. Bladene har ikke alltid fått tilvenning til sterk stråling, og jorda i små krukker varmes raskt opp.

Symptomer: Bleke eller bronsefargede blad, brune tørre flekker på bladene og frukt med solbrenthet, samt slapp plante midt på dagen.

Løsninger: Gi planten gradvis tilvenning til sol over en uke. Skyggelegg med lett duk i de varmeste timene om sommeren. Hold jorda litt fuktig i varme perioder, da reduserer det stress på planten.

Temperatur

Paprika (Capsicum annuum) er en varmekjær plante fra tropiske og subtropiske områder i Amerika. Den trives best når dagtemperaturen er rundt 21–27 °C og nattemperaturen ikke synker under 15 °C. Blomstene kan falle av hvis det blir for kaldt eller for varmt, så hold planten i et stabilt, mildt klima.

Ideelt: 18–29 °C
Tåler: 10–35 °C
Herdighetssoner: 10-12

Gjødsling

Paprika trenger nok fosfor og kalium for å blomstre og sette frukt, men for mye nitrogen gir store, grønne planter med få paprikaer. Gjødsle lite de første ukene etter planting, og øk mengden når planten begynner å blomstre.

Langtidsvirkende gjødsel: Gi en gang i året tidlig på våren, ved utplanting, og bruk gjødsel etter pakkens anvisning. Hvis du bruker god kompost eller moden husdyrgjødsel i bedet, kan du hoppe over langtidsgjødsel.
Tomatgjødsel med høyere kalium enn nitrogen, Balansert grønnsakgjødsel (for eksempel NPK 5-5-10 eller 4-4-8), Moden kompost, Moden hønsegjødsel i små mengder

Jord

Paprika trives i litt sur til nøytral jord med pH mellom 6,0 og 6,8. Jorda må være løs og godt drenert, slik at røttene får luft og ikke står i vann, samtidig som den holder nok fukt mellom vanningene.

Universell potteplantejord med perlitt: Torvbasert eller torvfri potteplantejord blandet med ca. 20-30 % perlitt eller grovt sand for god drenering.
Grønnsaksjord eller tomatjord: Ferdig grønnsaksjord med tilsatt kompost (ca. 20 %) og litt perlitt. Passer godt for paprika som er en fruktgrønnsak.
Hagejord med sand og kompost (utendørs): Tre deler hagejord, én del moden kompost og én del grov sand. Unngå tung leirjord uten forbedring.
pH 6–6.8

Omplanting

Paprika (Capsicum annuum) har en forholdsvis grunn, men tett rotstruktur og liker ikke å stå i vann. Velg potter med dreneringshull og unngå å sette planten i en for stor potte, fordi overflødig jord holder på fuktighet og kan gi råte.

Hvor ofte: Hvert år om våren for unge planter; eldre planter i store krukker kan stå 2-3 år mellom omplantinger, men topp-jord bør byttes årlig.
Ny potte: Start med en 1-2 liter potte for små planter. Gå opp én størrelse (ca. 3-5 cm mer i diameter) om gangen. Modne planter av Capsicum annuum trives best i 5-10 liter.
Tid for omplanting: Vår, Sommer

Slik planter du om

Løsne planten forsiktig fra gammel potte ved å trykke på kantene og holde stammen nær bunnen.
Rist bort gammel jord lett, og klipp bort døde, svarte eller råtne røtter med rene sakser.
Sett planten i ny potte på et lag jord slik at toppen av jordklumpen står omtrent 2 cm under potteranden.
Fyll rundt med jord, trykk forsiktig til, og unngå å pakke den for hardt.
Vann grundig til vannet renner ut av bunnen, og sett planten på et lyst sted uten direkte stekende sol de første dagene.

Beskjæring

Bruk alltid rene og skarpe sekatører. Paprika har sprø stengler, så fjern skudd helst med en ren snitt rett over et blad eller knutepunkt.

Tid for beskjæring: Vår, Sommer

Slik beskjærer du

Fjern de første blomstene på en ung plante hvis du vil at den skal bruke energi på røtter og grener i stedet for frukt.
Klyp av toppskuddet over det tredje eller fjerde bladparet for å stimulere sidegreiner.
Fjern sideskudd som vokser fra bladhjørnene nederst på stengelen, slik at planten får luft og lys i nedre del.
Fjern døde, gule eller skadde blader fortløpende, helst ved å klippe av bladstilken ved hovedstengelen.
Hold planten på en stake eller et stativ og bind løst med tøystrimler, slik at grenene ikke knekker under tyngden av frukten.

Formering

Frøsåing (såing av frø) · Vinter, Vår

Så frøene 6–8 uker før siste frostfrie dag, rundt midten av februar til midten av mars i Norge.
Fyll en liten potte eller såbrett med fuktig såjord og trykk frøene 0,5 cm ned.
Hold jorden jevnt fuktig og plasser beholderen der temperaturen er rundt 25 °C, for eksempel på et varmekabel-brett eller over et kjøleskap.
Når spirene kommer frem etter 7–14 dager, flytt dem til en lys plass med 18–22 °C og gi dem sterkt lys i minst 14 timer i døgnet.

Stiklingsformering · Vår, Sommer

Ta en 8–10 cm lang toppskudd fra en frisk, sterk planté om våren eller tidlig sommer, helst fra en plante som ikke har blomstret enda.
Fjern de nederste bladene og la 2–3 blader sitte på toppen.
Dypp stilkenden i rotpulver og sett den ned i en blanding av torv og perlitt.
Hold stiklingen fuktig og varm, under en plastpose eller gjennomsiktig lokk, og plasser den i lys skygge til den har rotet seg etter 2–3 uker.

Frø fra modne, rødfargede paprikaer av sorten Capsicum annuum gir ofte gode resultater, men frøene fra hybridsorter kan gi planter som ligner mindre på moderplanten. Paprika er varmekjær og spirer best i jevn varme, så en varm plass er viktigere enn mye vanning.

Om paprika

Også kjent som: Paprika, Spisspaprika, Chili, Søtpaprika

Plantetype: urt, busk
Levetid: Vanligvis én vekstsesong dyrket utendørs i kaldt klima, men flerårig i frostfri tropisk varme.
Utbredelse: Stammer opprinnelig fra Mexico og Mellom-Amerika, og er senere spredt over hele verden.
Høyde som utvokst: 0,5–1,5 m
Blomstringstid: Sommer

Kjæledyr · Mennesker

Kjæledyr: Ufarlig · Mennesker: Ufarlig. Ifølge ASPCA er planten ikke giftig for hund, katt eller hest. Fruktene er ufarlige å spise, men kapsaicin kan irritere mage, munn og øyne hos følsomme dyr og barn, så hold dem unna øynene.

Vanlige problemer

Blomsterfall: Blomster og små frukter faller av ved temperatur over 32 °C, under 15 °C eller ved uregelmessig vanning.
Bladlus: Små insekter som samler seg på nye skudd og blader og suger saften; vaskes bort med vann eller behandles med insektsåpe.
Blomsterenderåte: Svart, tørr flekk i bunnen av frukten, forårsaket av kalsiummangel som oftest skyldes ujevn vanning.
Tobakksmosaikkvirus: Gule og mørkegrønne flekker på bladene og forvridde blader; ingen kur, så syke planter bør fjernes.
Edderkoppmidd: Fine spinnvev og små lyse prikker på bladundersiden, særlig i tørr luft; øk fuktigheten og vask bladene.

Bruksområder

Brukes mest som krydder og grønnsak i matlaging over hele verden, tørket og malt til paprikapulver, eller som fersk chili. Den dyrkes også som prydplante i krukker, og kapsaicin brukes i salver mot muskel- og leddsmerter.

Er den spiselig?

Frukten er spiselig både rå og tilberedt, og bladene kan kokes som grønnsak i noen land. Stengel og røtter er ikke spiselige.

Historie og sagn

Paprika ble tamme i Mexico for rundt 6000 år siden og spredte seg til Europa etter at Columbus kom tilbake fra Amerika. Ungarn er kjent for sin søte paprika, som ble utviklet på 1500-tallet og ble et nasjonalt symbol. Mange kulturer har egne myter om chili som gir mot og beskyttelse.

Visste du?

Capsaicinet som gjør chilier sterke, er et kjemisk forsvar som fugler ikke merker, mens pattedyr reagerer på det. Fuglene sprer derfor frøene uten å bli skadet.

Vanlige spørsmål

Hvor ofte skal jeg vanne paprika?

hver 3. dag. Paprika (Capsicum annuum) liker jevnt fuktig jord, men ikke vannmettet jord. Vann når de øverste 2-3 cm av jorda er tørr, og la overskuddsvann renne fritt ut av potten. Varme planter drikker mer, så vanningen bør økes i lyse, varme perioder og reduseres om vinteren. Unngå å la jorda tørke helt ut mellom vanningene, for da kan blomster og frukt falle av. Stikk en finger 2-3 cm ned i jorda. Hvis den føles tørr og løs, er det tid for vann. Er den fortsatt fuktig, vent en dag til. Du kan også løfte potten: en lett pott betyr at den trenger vann, mens en tung pott er fortsatt god.

Hvor mye lys trenger paprika?

Full sol (6-8 timer direkte sol per dag). Paprika er en solelsker fra varme, subtropiske strøk og trenger mye lys for å blomstre og sette frukt. Jo mer sol den får, desto sterkere blir smaken og desto flere frukter blir det. Bladene skal se friske og mørkegrønne ut; blekt eller strekkende vekst betyr for lite lys.

Hvilken temperatur liker paprika?

18–29 °C. Paprika (Capsicum annuum) er en varmekjær plante fra tropiske og subtropiske områder i Amerika. Den trives best når dagtemperaturen er rundt 21–27 °C og nattemperaturen ikke synker under 15 °C. Blomstene kan falle av hvis det blir for kaldt eller for varmt, så hold planten i et stabilt, mildt klima.

Er paprika giftig for katter og hunder?

Den er ufarlig for katter og hunder. Ifølge ASPCA er planten ikke giftig for hund, katt eller hest. Fruktene er ufarlige å spise, men kapsaicin kan irritere mage, munn og øyne hos følsomme dyr og barn, så hold dem unna øynene.

Hva er de vanligste problemene med paprika?

Blomsterfall: Blomster og små frukter faller av ved temperatur over 32 °C, under 15 °C eller ved uregelmessig vanning. Bladlus: Små insekter som samler seg på nye skudd og blader og suger saften; vaskes bort med vann eller behandles med insektsåpe. Blomsterenderåte: Svart, tørr flekk i bunnen av frukten, forårsaket av kalsiummangel som oftest skyldes ujevn vanning. Tobakksmosaikkvirus: Gule og mørkegrønne flekker på bladene og forvridde blader; ingen kur, så syke planter bør fjernes. Edderkoppmidd: Fine spinnvev og små lyse prikker på bladundersiden, særlig i tørr luft; øk fuktigheten og vask bladene.

Når bør jeg plante om paprika?

Hvert år om våren for unge planter; eldre planter i store krukker kan stå 2-3 år mellom omplantinger, men topp-jord bør byttes årlig.. Paprika (Capsicum annuum) har en forholdsvis grunn, men tett rotstruktur og liker ikke å stå i vann. Velg potter med dreneringshull og unngå å sette planten i en for stor potte, fordi overflødig jord holder på fuktighet og kan gi råte.

Hvordan formerer jeg paprika?

Frøsåing (såing av frø), Stiklingsformering. Så frøene 6–8 uker før siste frostfrie dag, rundt midten av februar til midten av mars i Norge. Fyll en liten potte eller såbrett med fuktig såjord og trykk frøene 0,5 cm ned. Hold jorden jevnt fuktig og plasser beholderen der temperaturen er rundt 25 °C, for eksempel på et varmekabel-brett eller over et kjøleskap. Når spirene kommer frem etter 7–14 dager, flytt dem til en lys plass med 18–22 °C og gi dem sterkt lys i minst 14 timer i døgnet.

Slik ble denne guiden skrevet

Verdiss skriver hver guide med KI ut fra botaniske kilder og sjekker arten mot iNaturalist og Plants of the World Online (Kew). Lesere kan vurdere hver guide i appen.

Kilder

Informasjonen i Verdiss er generell veiledning. Spis aldri en plante og bruk den aldri som medisin basert på en app: spør en fagperson.

paprika

Kort fortalt