kål (Brassica oleracea): stellguide

Slik steller du kål

Vanning

Kål (Brassica oleracea) har store blad som fordamper mye vann, og den trenger jevn fuktighet for å danne faste, saftige hoder eller gode blad. Jorda bør holdes jevnt fuktig, men ikke vassen. Tørke gir seige, bitre og små hoder, mens ujevn vanning gjør at hodene sprekker. Kål vokser best med omtrent 2,5 cm vann per uke i vekstsesongen, enten fra regn eller vanning.

Trenger den vann i dag?

Stikk fingeren 3-5 cm ned i jorda ved stammen. Hvis jorda er tørr eller bare litt fuktig, bør du vanne. Hvis den klumper seg og er mørk og våt, vent. Bladene gir også et tips: slappe, hengende blad midt på dagen kan bety tørke, men om de er slappe om morgenen, kan det være for mye vann.

Vann tidlig på dagen, slik at bladene tørker før kvelden. Det reduserer risikoen for soppsykdommer som gråmugg og falsk meldugg.

Overvanning

Kål har grunne røtter og tåler dårlig stillestående vann. Når jorda er konstant våt, mangler røttene oksygen, og de kan rote. Dette er en vanlig årsak til at kålplanter visner selv om jorda er våt.

Symptomer: Gule blad som starter nederst, slappe planter som ikke rettes ut etter vanning, grå eller brune røtter, og en vond lukt fra jorda.

Løsninger: Slutt å vanne i flere dager, og la jorda tørke i toppen. Forbedre drenering ved å løsne jorda med en gaffel og tilsett sand eller kompost. Fjern skadede blad, og sørg for at planten får sol og luft rundt seg. Planter i potter må ha hull i bunnen og ikke stå i vann i undertallerkenen.

For lite vann

Kål danner store blad som fordamper mye vann, særlig i varmt og vindfullt vær. Uten jevn fuktighet stopper veksten, og planten kan gå i blomst tidligere enn ønsket.

Symptomer: Slappe og hengende blad, små og løse hoder, bitter smak, brune kanter på bladene og at planten begynner å stenge seg.

Løsninger: Vann dypt og langsomt så jorda blir fuktig ned til røttene. Dekk jorda med mulch for å holde på fuktigheten, og vann oftere i varme perioder. Når planten har fått vann, vil den vanligvis reise seg igjen i løpet av noen timer eller dager.

Sollys

Kål trenger mye sol for å bygge sterke blad og tette hoder. Den tåler lett skygge, for eksempel fra en lys vegg eller ved siden av høye planter, men da blir hodene ofte mindre og løsere. Brassica oleracea kan dyrkes i hele Norge om sommeren, men den liker kjølige forhold. Ved temperaturer over 25 °C kan planten gå i blomst før den har dannet hode.

Ideelt: Full sol · 6-8 timer direkte sol per dag
Tåler: Halvskygge
Beste plass i rommet: I vinduet
Kunstig lys: Innendørs kan kålplanter, særlig småplanter, dyrkes under et kraftig LED-lys som gir 12-14 timer lys per dag. Plasser lyset 15-25 cm over plantene, og juster høyden etter hvor fort de strekker seg.

For lite lys

Kål er en solelsker, og i lite lys blir den lang, tynn og svak. Bladene blir små og blekgrønne, og planten bruker mye energi på å nå etter lyset. Dette gir svake planter som er utsatt for skadedyr og sykdom.

Symptomer: Lange, tynne stengler, bleke blad, store avstander mellom bladene, små hoder eller ingen hoder i det hele tatt.

Løsninger: Flytt planten til den sørligste eller sørvestligste plassen du har. Bruk et LED-lys om du dyrker innendørs. Hvis planten står ute, velg en plass uten skygge fra trær eller bygninger, og fjern ugress som skygger.

For mye sol

Kål tåler god sol, men i svært sterk middagssol i varmt vær kan bladene bli stresset. Varme forverrer også problemet med at planten går i blomst for tidlig. Dette er mest aktuelt for planter i potter på ubeskyttede terrasser.

Symptomer: Brune, tørre flekker på bladene, blekt eller gulaktig blad, slappe planter midt på dagen og små, løse hoder som blir bitre.

Løsninger: Gi skygge midt på dagen i de varmeste ukene, for eksempel med en skjerm eller et lett nett. Vann nok, og dekk jorda med mulch for å holde den kjølig. Sørg for at plantene har god luft rundt seg.

Temperatur

Kål (Brassica oleracea) er en kjølig-sesong plante som trives best i svalt, fuktig vær. Den tåler frost godt, men vokser dårlig og kan gå i blomst for tidlig når det blir varmt.

Ideelt: 7–21 °C
Tåler: -8–30 °C
Herdighetssoner: 5-9

Gjødsling

Kål er en stor nitrogenforbruker, og nitrogen er avgjørende for store, grønne blad og gode hoder. Jorda bør ha pH rundt 6,5–7, og kalsium er viktig for å unngå hodeskader som indre brunhet.

Langtidsvirkende gjødsel: Gi en gang ved planting, gjerne en gjødsel med nitrogen i rolig frigjøring. Kål er tung å ernære, så ta gjerne en ekstra runde midtsommer hvis veksten er treg.
Komposttilsatt hagegjødsel med høyt nitrogeninnhold, Hønsegjødsel eller kompost, Fullgjødsel med nitrogen, fosfor og kalium (NPK, f.eks. 10-5-10), Flytende tang- eller fiskegjødsel

Jord

Kål trives best i jord med nøytral til svakt sur pH, og den trenger mye næring, særlig nitrogen, under hele vekstsesongen. Jorden må holde jevnt fuktig, men aldri være vannmettet. Unngå å plante kål på samme sted to år på rad.

Næringsrik hagejord: Omtrent 60 % hagejord, 30 % moden kompost og 10 % sand eller perlitt. Gir god næring og vannhold uten vannsig.
Potteplantejord med kompost: Kommersiell grønnsaksjord blandet med 20–30 % moden kompost. Egner seg godt til krukker og bed i ferd med å bli tilpasset.
Leirholdig jord med tilsetning: Leirjord blandet med grovt sand og mye kompost, minst 1/3 av volumet. Dette forbedrer drenering og luftighet for røttene.
pH 6–7.5

Omplanting

Kål (Brassica oleracea) er en tung næringskrevende plante som vokser raskt. Den planteres helst ut tidlig, før rotsystemet blir for stort. Behold rotklumpen intakt, da kål reagerer dårlig på rotskader.

Hvor ofte: Én gang, når frøplantene er 4–6 uker gamle og har 4–6 ekte blad. Hvert år etter det er som regel ikke nødvendig.
Ny potte: Minst 5 liter for grønnkål og brokkoli, 15–20 liter for hodekål. Kål trenger god plass til røttene og bladmassen.
Tid for omplanting: Vår, Sommer

Slik planter du om

Løft forsiktig frøplanten ut av den gamle beholderen ved å holde i bladene, aldri i stengelen.
Løsne rotklumpen lett med fingrene om den er tett og rotbundet.
Plasser planten i den nye potten eller hullet på samme dybde som før.
Fyll med jord rundt roten og trykk lett til, slik at det ikke blir luftlommer.
Vann godt med romtemperert vann til jorden er jevnt fuktig.

Beskjæring

Bruk alltid skarp kniv eller saks, og kutt rent uten å rive i stengelen. Fjern bare det som er gult, skadet eller tydelig råtnende, og la minst 6–8 friske blad stå igjen rundt hver plante.

Tid for beskjæring: Sommer, Høst

Slik beskjærer du

Kutt av gule og visne blad helt inntil stengelen, med en ren snitt.
Fjern blad som er hakket av larver eller har tydelige råteflekker.
På hodekål og rosenkål: løsne ytre blad som ligger inntil bakken eller er slitt, uten å skade hodet.
Ikke fjern mer enn ca. en tredjedel av bladmassen på én gang, og ikke etter at hodet har begynt å løse seg opp.
Stopp å klippe blad 3–4 uker før høsting, slik at planten får samlet nok energi i hodet.

Formering

Frø direkte såing ute · Vår, Sommer

Så frø 1–2 cm dypt i jord som er løsnet og fri for ugress.
Sett frøene 2–3 cm fra hverandre i rader som er 40–50 cm fra hverandre.
Hold jorda jevnt fuktig, men ikke vassdekket, til spirene viser seg etter 5–10 dager.
Tynn ut plantene til 30–50 cm mellom hver når de har 2–3 ekte blad.

Frøsåing innendørs og utplanting · Vår

Så frø i såkasser eller små potter 6–8 uker før siste frostdato, omtrent 1 cm dypt.
Hold temperaturen rundt 15–20 °C til spiring, og gi deretter mye lys på dagtid.
Herd plantene i 7–10 dager ved å sette dem ute noen timer om dagen, økende gradvis.
Plant ut når plantene har 5–6 ekte blad og nattetemperaturen holder seg over 5 °C.

Stiklinger fra sideskudd · Sommer

Velg et friskt sideskudd på en stengel og kutt av en 10 cm lang stikling rett under et blad.
Fjern de nederste bladene og stikk stiklingen ned i fuktig, lett substrat.
Hold den fuktig og skyggefullt i 2–3 uker mens den danner røtter.
Plant den ut når du merker at den begynner å vokse nytt blad.

Dekk de nyplantede kålplantene med fint nett eller lett hagesdekke for å hindre kålsommerfugl i å legge egg på bladene. Eggene klekkes til larver som spiser store hull i bladene.

Om kål

Også kjent som: hodekål, grønnkål, villkål, kale

Plantetype: urt, grønnsak, toveårig plante
Levetid: Toårig (biennal) i kultur. Villformen er flerårig.
Utbredelse: Stammer opprinnelig fra kystområdene i Vest-Europa, fra Storbritannia til Middelhavsområdet (POWO).
Høyde som utvokst: 0,3–1 m for kulturformer, opptil 1,5 m for villformen
Blomstringstid: Sen vinter til tidlig vår det andre året, hvis planten får stå

Kjæledyr · Mennesker

Kjæledyr: Ufarlig · Mennesker: Ufarlig. Ifølge ASPCA er kål ikke giftig for hunder og katter. Store mengder kan gi magesmerter, luft i magen og diaré, særlig hos dyr som ikke er vant til det. Barn kan spise kål uten risiko.

Vanlige problemer

Kålfluelarver: Larvene gnager på røttene og gjør planten slapp. Bruk insektduk over bedet tidlig i sesongen.
Kålsommerfugl (kålhvitvinge): Grønne larver spiser store hull i bladene. Plukk dem for hånd eller bruk Bacillus thuringiensis.
Kålbrokk (Plasmodiophora brassicae): Soppsykdom som gir oppsvulmede røtter og visnende planter. Unngå kål på samme sted flere år på rad og øk pH i jorda.
Bladlus: Sitter på undersiden av bladene og suger saft. Spyl av med vann eller bruk såpevann.
Hjertekrakk og borbrun: Mangel på bor gir brune, korkaktige flekker i stengel og hode. Tilfør borholdig gjødsel ved behov.

Bruksområder

Kulturformene av Brassica oleracea er blant de viktigste grønnsakene i Norge og verden. Hodekål, grønnkål, blomkål, brokkoli og rosenkål brukes i mat, mens bladene av noen sorter også er dyrket som fôr og prydplanter i hager. Hos kål er næringsverdien høy i vitamin C, K og fiber.

Er den spiselig?

Blader, stengler, blomsterstander, knopper og hoder er spiselige, avhengig av kulturform. Bladene spises rå, kokt, stekt eller syltet, mens blomkål og brokkoli spises med blomsterstanden.

Historie og sagn

Kål har vært dyrket i over 2500 år, og de gamle grekerne og romerne priste den som medisin og mat. Romerne mente den kunne kurere mange plager, og i middelalderen ble den spredd over Europa med munkene og bøndene. Mange kulturer har egne legender om kålens kraft mot sykdom.

Visste du?

Villkål kan lagre så mye næring i den tykke stengelen og bladrosetten at den har vært brukt som en slags naturlig «næringsbank» i tørre år, og plantens tykke, lagrede stengler er grunnen til at mange av dagens kålvekster er utviklet fra den.

Vanlige spørsmål

Hvor ofte skal jeg vanne kål?

hver 3. dag. Kål (Brassica oleracea) har store blad som fordamper mye vann, og den trenger jevn fuktighet for å danne faste, saftige hoder eller gode blad. Jorda bør holdes jevnt fuktig, men ikke vassen. Tørke gir seige, bitre og små hoder, mens ujevn vanning gjør at hodene sprekker. Kål vokser best med omtrent 2,5 cm vann per uke i vekstsesongen, enten fra regn eller vanning. Stikk fingeren 3-5 cm ned i jorda ved stammen. Hvis jorda er tørr eller bare litt fuktig, bør du vanne. Hvis den klumper seg og er mørk og våt, vent. Bladene gir også et tips: slappe, hengende blad midt på dagen kan bety tørke, men om de er slappe om morgenen, kan det være for mye vann.

Hvor mye lys trenger kål?

Full sol (6-8 timer direkte sol per dag). Kål trenger mye sol for å bygge sterke blad og tette hoder. Den tåler lett skygge, for eksempel fra en lys vegg eller ved siden av høye planter, men da blir hodene ofte mindre og løsere. Brassica oleracea kan dyrkes i hele Norge om sommeren, men den liker kjølige forhold. Ved temperaturer over 25 °C kan planten gå i blomst før den har dannet hode.

Hvilken temperatur liker kål?

7–21 °C. Kål (Brassica oleracea) er en kjølig-sesong plante som trives best i svalt, fuktig vær. Den tåler frost godt, men vokser dårlig og kan gå i blomst for tidlig når det blir varmt.

Er kål giftig for katter og hunder?

Den er ufarlig for katter og hunder. Ifølge ASPCA er kål ikke giftig for hunder og katter. Store mengder kan gi magesmerter, luft i magen og diaré, særlig hos dyr som ikke er vant til det. Barn kan spise kål uten risiko.

Hva er de vanligste problemene med kål?

Kålfluelarver: Larvene gnager på røttene og gjør planten slapp. Bruk insektduk over bedet tidlig i sesongen. Kålsommerfugl (kålhvitvinge): Grønne larver spiser store hull i bladene. Plukk dem for hånd eller bruk Bacillus thuringiensis. Kålbrokk (Plasmodiophora brassicae): Soppsykdom som gir oppsvulmede røtter og visnende planter. Unngå kål på samme sted flere år på rad og øk pH i jorda. Bladlus: Sitter på undersiden av bladene og suger saft. Spyl av med vann eller bruk såpevann. Hjertekrakk og borbrun: Mangel på bor gir brune, korkaktige flekker i stengel og hode. Tilfør borholdig gjødsel ved behov.

Når bør jeg plante om kål?

Én gang, når frøplantene er 4–6 uker gamle og har 4–6 ekte blad. Hvert år etter det er som regel ikke nødvendig.. Kål (Brassica oleracea) er en tung næringskrevende plante som vokser raskt. Den planteres helst ut tidlig, før rotsystemet blir for stort. Behold rotklumpen intakt, da kål reagerer dårlig på rotskader.

Hvordan formerer jeg kål?

Frø direkte såing ute, Frøsåing innendørs og utplanting, Stiklinger fra sideskudd. Så frø 1–2 cm dypt i jord som er løsnet og fri for ugress. Sett frøene 2–3 cm fra hverandre i rader som er 40–50 cm fra hverandre. Hold jorda jevnt fuktig, men ikke vassdekket, til spirene viser seg etter 5–10 dager. Tynn ut plantene til 30–50 cm mellom hver når de har 2–3 ekte blad.

Slik ble denne guiden skrevet

Verdiss skriver hver guide med KI ut fra botaniske kilder og sjekker arten mot iNaturalist og Plants of the World Online (Kew). Lesere kan vurdere hver guide i appen.

Kilder

Informasjonen i Verdiss er generell veiledning. Spis aldri en plante og bruk den aldri som medisin basert på en app: spør en fagperson.

kål

Kort fortalt